Når vi nærmer oss bykjernen blir vi møtt av et ellevilt folkeliv. Valgfunksjonærer er allerede i full sving med å sette opp bord, manntallslister, valgavlukker (les: spinkle metallkonstruksjoner) og urner rundt omkring i gatene. Det kryr av partiagenter, vigilantes, med vester og t-skjorter i de forskjellige partienes farger, som skal passe på at alt går rett for seg.
Sterkest representert er regjeringspartiet ARENA; Fine vester i rødt, hvitt og blått, og (altfor mange) supervisorer med hvite cowboyhatter. PDC (Partido Democratico Cristiano) tar imidlertid kaka, med gjennomførte cowboyantrekk i grønt og hvitt. I tillegg har de fått med seg to meget smukke søstre, som har som eneste oppgave å vrikke seg gjennom byen i overnevnte utstyr.
Det vesle partiet PUNTO faller dårligst ut i denne sammenhengen. Etter et møte i pavillionen på plazaen dagen før, vet vi hvor tarvelig det står til med økonomien deres. De har ikke engang råd til et kontor. Forøvrig er de heller ikke helt sikre på hva som er politikken deres, bortsett fra at de setter mennesket i sentrum.... Vi registrerer 1 PUNTO vigilante, iført et hjemmelaget pannebånd.
I begynnelsen går det meste på halv tolv. Ingen vet hvor pappurnene skal stå, og valgavlukkene er plassert i vilden sky, f.eks med full innsikt på gatehjørner. Heldigvis er det oppsynsmenn tilstede, så etter en times tid ser ting atskillig bedre ut. Fint for oss, for vi begynner å få skrivekrampe etter å ha notert alle avvik så langt.
Nå begynner solen å bli plagsom, men det er ikke noe problem for valgfunksjonærene. De flytter simpelthen bordene, urnene og valgavlukkene til den andre siden av gaten, der det er skygge, og alt fortsetter som før.
Det er verre for oss. Vår sarte, norske hud blir stadig dypere rosa, og ingen har husket å ta med seg solkrem. Kaja tråler hele byen på desperat jakt, og kommer slukøret tilbake med en knøttliten, illeluktende krem til 70 kroner, som hun trygler oss om å kjøpe doseringer av.
Siden valget foregår midt i byen er det endel "utenomvalglig" aktivitet. Bønder på vei til markedet med hylende smågriser på slep, diverse småselgere, kirkegjengere og en og annen bil. Litt ulovlig propaganda observeres også, i form av ARENA fargede lunsjbager og en CDU bil med bannere, som cruiser gjennom valglokalene.
Etterhvert er vi veldig slitne og må stadig oftere sette oss i skyggen for å drikke og slappe av. Jeg unnskylder meg med at det er for valgets beste, siden min kompanjong Stefan har en lammende effekt på damene ved bord 6805. Jeg tror de gjør en bedre jobb når jeg fjerner han fra området.
Utover dagen ser vi at valgdeltagelsen er veldig lav. Det er riktignok en del velgere som virrer rundt uten å finne ut hvor de skal stemme, men det blir aldri antydning til lange køer, enda det bare er 1 valgavlukke per 378 velgere. Ca. 1 av 3 registrerte velgere stemmer.
Klokka 17 er valget over og opptellingen kan begynne. Som resten av valget foregår dette på gaten, overvåket av vigilantene. Selve opptellingen går fort og greit, men ettepå venter en mengde skjemaer som må fylles ut. Første problem er vigilantene. Ved "mitt" bord er det 1 ARENA vigilante for mye, uten at noen var klar over at det ikke gikk an, før nå. PNC vigilanten har ikke stemmekort, og kan derfor ikke regnes med (litt merkelig at en partiagent ikke stemmer, men det underbygger påstanden om at de gjør det pga. penger og ikke partitilhørighet).
Klokka 19 faller mørket på og vi må frem med lommelykt så sekretæren kan gjøre seg ferdig. Endelig er alt i orden, og følget pakker sammen og bærer stemmene i en konvolutt opp til byens bibliotek, der de skal telles over av et høyere organ. Det er tjukt med mennesker utenfor, og så skjer det som ikke skal kunne skje; En av urnene er stjålet, og ingen vet noen ting. Etter en stund blir den gjenfunnet, men den har blitt åpnet og spolert. Heldigvis har funksjonærene talt stemmene, så får man håpe at det blir disse tallene som vil gjelde.
Etter dette setter vi oss på bussen "hjem" til San Salvador, og Guro demonsterer hvor slitne vi er ved å slukne midt i en setning, og sove med åpent gap i oppreist stilling, resten av turen.
Ellen Rosenberg.